Problemstilling: Hvem oppdaget hvem?



Helt siden 1400- tallet har det vært handel rundt om i verden, slik skjønte folk i Europa at det fanets flere folk i verden. Det ble dannet handels ruter og verden ble oppdaget via handel. Europeerne visste at det fantes et Kina og et India, men ingen hadde noensinne vært der før. De visste også at det fantes et folkerike i Sahara. Europeerne levde i et avgrenset område på grunn av Atlanterhavet, Middelhavet og de russiske steppene. På 1450- tallet hadde europeiske sjøfolk seilt jorden rundt, de hadde tegnet et omriss av Afrika og Asia. De hadde opparbeidet seg kjennskap til hele verden. Europeerne brukte er århundre på å utvikle den teknologien som skulle til for å oppdage verden. De måtte bygge store, kraftige skip og beregne ut vind retning og sjøstrømmer.

Kina lå langt forran europeerne når det gjaldt teknologi og kunnskap, derfor kan det virke som at det var den kinesiske keiseren Zeng He som gav europeerne sjangsen til å oppdage verden. Men i dag vet vi at han aldri hadde nådd fram til Europa.
Europeerne oppdaget altså de andre, og ikke omvendt. Dermed ble det også mest opp til europeerne å avgjøre hva nye kontrakten skulle brukes til. Vi vet at de utnyttet kontrakten til egen fordel, til uttak av ressurser, til handel og profitt, og til politisk manipulering, dominans og til kulturell påvirkning.

Mye av det som skjedde på europeernes oppdagelser var grusomt, og de gikk hardt fram i møte med andre kulturer og folkeslag. Måten europeerne behandlet indianerne i Amerika og handelen med slaver i Afrika på var noe av det verst tenkelige. Det er europeernes oppdagelser av verden som har formet den slik den er i dag.








82058_35_02_b.jpg

Portugisiske og arabiske handelsruter fra 1400-tallet




82058_77_01_b.jpg

Europeerne oppdager verden